Norrøn mytologi og vikingtid · Oversikt
Norrøne guder: oversikt over æser og vaner
Kort svar
De norrøne gudene deles i to slekter: æsene, blant dem Odin, Tor, Balder, Ty, Heimdall og Frigg, og vanene Njord, Frøy og Frøya, som kom til æsene som gisler etter en krig. Odin er den øverste, Tor den sterkeste og trolig den mest dyrkede. Loke er jotun, men regnes blant æsene. Fire ukedager har gudenavn: tirsdag, onsdag, torsdag og fredag.
Innhold på siden
Odin og Tor kjenner de fleste, men gudeverdenen i de norrøne kildene er langt større: tause hevnere, en blind bror, en gudinne som vokter eplene som holder gudene unge, og en jotun som sitter til bords med dem alle. Her er oversikten over æsene, vanene og åsynjene, med det kildene faktisk sier om dem.
Æser og vaner: to gudeslekter
De norrøne gudene deles i to slekter. Æsene holder til i Åsgard og står for orden, krig, lov og visdom. Vanene kommer fra Vanaheim og er særlig knyttet til fruktbarhet, rikdom, fiske, handel og fred, og til seid, en form for trolldom. Etter en krig i urtiden sluttet de to slektene fred og utvekslet gisler. Slik kom vanene Njord, Frøy og Frøya til Åsgard, og derfor regnes de ofte med blant æsene.
Ordene er norrøne: én mannlig gud er en ås, flere er æser, og en gudinne er en åsynje. Snorre Sturlason sier i Gylvaginning at æsene av gudeætt er tolv, men nevner flere navn enn det. Listene under følger hovedsakelig Snorre, som er den eneste kilden som presenterer gudene samlet. Hvordan alt henger sammen, med skapelse, verdenstre og undergang, står i artikkelen om norrøn mytologi.
De viktigste gudene: oversikt
| Gud | Rolle | Familie | Kjennetegn | Spor i dag |
|---|---|---|---|---|
| Odin (ås) | Den øverste guden: visdom, krig, død, diktning, runer og trolldom | Sønn av Bor og jotunkvinnen Bestla, gift med Frigg | Spydet Gungne, hesten Sleipner, ravnene Hugin og Munin, ringen Draupne | Onsdag, gårdsnavnet Onsåker |
| Tor (ås) | Torden og styrke, gudenes og menneskenes vern mot jotnene | Sønn av Odin og Jord, gift med Siv, far til Mode, Magne og Trud | Hammeren Mjølner, bukkene Tanngnjost og Tanngrisne, styrkebeltet | Torsdag, Torshov, ordet torden, navn som Tor og Torstein |
| Balder (ås) | Den lyse, milde og vise guden, hvis død varsler Ragnarok | Sønn av Odin og Frigg, gift med Nanna, far til Forsete | Hallen Breidablik, skipet Ringhorne | – |
| Ty (ås) | Mot og seier i kamp | Odins sønn ifølge Snorre; i Hymeskvadet er jotnen Hyme faren | Mistet hånden i Fenrisulvens gap | Tirsdag, Tysnes |
| Heimdall (ås, kanskje vane) | Gudenes vokter ved Bifrost | Født av ni mødre, alle jotunkvinner | Gjallarhornet, gulltenner, hesten Gulltopp, boligen Himinbjørg | – |
| Brage (ås) | Skaldekunst og veltalenhet | Odins sønn, gift med Idunn | Runer risset på tungen | – |
| Ull (ås) | Ski, bueskyting og tvekamp | Sønn av Siv, Tors stesønn | Bue og ski, hallen Ydale | Ullensaker, Ullevål, Ullensvang |
| Vidar (ås) | Den tause guden, nest etter Tor den sterkeste | Sønn av Odin og jotunkvinnen Grid | En tykk sko som han skal sette i Fenrisulvens underkjeve | – |
| Våle (ås) | Hevner Balder én natt gammel | Sønn av Odin og jotunkvinnen Rind | Dyktig skytter | – |
| Hod (ås) | Den blinde guden som dreper Balder uten å vite det | Sønn av Odin og Frigg | Pilen av misteltein | – |
| Forsete (ås) | Rett og forlik | Sønn av Balder og Nanna | Tingsalen Glitne av gull og sølv | – |
| Loke (jotun blant æsene) | Luringen som både hjelper og skader gudene | Sønn av jotnene Fårbaute og Lauvøy, gift med Sigyn, far til Fenrisulven, Midgardsormen og Hel | Hamskifter: laks, flue, hoppe, kvinne | Ingen kjente sted- eller personnavn |
| Njord (vane) | Rikdom, sjøfart, fiske, vind og hav | Far til Frøy og Frøya, gift med jotunkvinnen Skade | Hallen Noatun, «skipstunet» | Norderhov, Nærøy |
| Frøy (vane) | Sol, regn, grøde, fred og rikdom | Sønn av Njord, bror av Frøya, forelsket i jotunkvinnen Gerd | Skipet Skibladne, galten Gullinbuste, sverdet han ga bort | Frøyshov, Frøysland, navnet Frøydis |
| Frøya (vane) | Kjærlighet, fruktbarhet, seid og halvparten av de falne | Datter av Njord, gift med Od, mor til Hnoss og Gersemi | Smykket Brisingamen, vogn trukket av katter, fjærham | Fredag (sammen med Frigg) |
Verdt å vite
Kildene er ikke alltid enige. Snorre gjør Ty til Odins sønn, mens eddadiktet Hymeskvadet lar ham kalle jotnen Hyme for far. I Ynglinga saga er Frøy og Frøya barn av Njord og hans søster, i Gylvaginning får Njord barna etter at han har kommet til æsene. Tabellen viser den vanligste versjonen.
Åsynjene: de norrøne gudinnene
Snorre sier at åsynjene ikke er mindre hellige eller mektige enn æsene, og han lister opp en lang rekke av dem. Mange er bare kjent fra én setning i Gylvaginning, der navnet ofte forklarer et ord i språket.
| Gudinne | Hva kildene sier |
|---|---|
| Frigg | Den fremste av åsynjene, Odins hustru og Balders mor. Hun kjenner alle menneskers skjebne, men sier det ikke. Bor i Fensalene. |
| Frøya | Vanegudinnen som regnes som den fremste ved siden av Frigg. Gråter tårer av rødt gull etter mannen Od. |
| Idunn | Vokter eplene gudene spiser for å holde seg unge til Ragnarok. Gift med Brage. |
| Siv | Tors hustru. Loke klippet av henne håret, og dvergene smidde nytt av gull. |
| Nanna | Balders hustru. Hjertet hennes brast av sorg ved bålferden hans. |
| Skade | Jotunkvinne fra fjellet, gift med Njord. Går på ski og jakter, og henger giftormen over den bundne Loke. |
| Sigyn | Lokes hustru, som holder en skål under giften som drypper mot ham. |
| Eir | Ifølge Snorre den beste legen. |
| Gevjon | En jomfru som de som dør ugift, tjener. I et sagn pløyer hun Sjælland løs fra kong Gylves rike i Sverige med fire okser, sønnene hennes med en jotun. |
| Fulla, Gnå og Hlin | Friggs tjenere: Fulla bærer skrinet hennes, Gnå rir ærender gjennom luft og hav, Hlin verner dem Frigg vil berge. |
Hvem var den viktigste guden?
Hos Snorre er svaret Odin, den eldste og mektigste, som han kaller Allfar. Men Snorre skrev for skalder, og Odin var nettopp diktningens og kongenes gud. Andre kilder trekker i en annen retning. Tor går igjen i et stort antall person- og stedsnavn i hele Norden, og i eddadiktet Hårbardsljod sier Odin selv, forkledd som ferjemannen Hårbard, at jarlene som faller i strid, kommer til ham, mens Tor får trellenes ætt. Ifølge danske Lex tyder både personnavnene og samtidige kilder på at Tor var den viktigste guden i vikingtiden.
Odin-navn er dessuten nesten fraværende på Sørvestlandet og på Island, mens Ull går igjen i mange stedsnavn i Sør-Norge og Midt-Sverige. Den tyske kirkehistorikeren Adam av Bremen beskrev på 1070-tallet et tempel i Uppsala med bilder av Odin, Tor og Frøy. Det sier noe om hvilke tre som ble regnet som de store, i hvert fall der.
Gudene i ukedagene, navnene og på sokkelen
Fire av ukedagene har gudenavn: tirsdag etter Ty, onsdag etter Odin, torsdag etter Tor og fredag etter Frigg og trolig også Frøya. Navnene er oversatt fra de romerske ukedagene, der Ty svarte til Mars, Odin til Merkur og Tor til Jupiter. Lørdag har ingenting med Loke å gjøre; det norrøne laugardagr betyr vaskedag. Ordet torden henger sammen med Tor, og navn som Tor, Torstein og Frøydis bærer gudene videre. Når slike navn dukker opp i ordoppgaver, kan en oversikt over gudenavn i kryssord hjelpe med å skille norrøne guder fra greske og romerske.
I stedsnavn står gudene oftest sammen med -hov eller -åker, ord som kan vise til gamle kultsteder: Torshov (Tors hov), Ullensaker (Ulls hov) og Norderhov (Njords hov). Første ledd i Tysnes er Ty, og det gamle navnet på selve Tysnesøya var Njarðarlǫg.
I nyere tid har oljenæringen hentet navn fra den samme verdenen. På norsk sokkel finnes eller har det vært felt med navn som Odin, Tor, Frøy, Njord, Brage, Sigyn, Gungne, Sleipner, Åsgard, Alvheim og Yggdrasil.
Andre makter: jotner, norner og valkyrjer
Gudene var verken allmektige eller alene. Jotnene er de eldste vesenene i verden og gudenes motstandere, men også deres slektninger og ektefeller. Nornene Urd, Verdande og Skuld former skjebnen ved Urds brønn, og selv æsene må bøye seg for den. Valkyrjene velger hvem som skal falle i slag, og dvergene smir gudenes beste gjenstander, fra Mjølner til Fenrisulvens lenke.
Alle samles de til slutt i Ragnarok. Odin, Tor, Frøy, Ty, Heimdall og Loke faller, mens Vidar, Våle, Tors sønner Mode og Magne og Balder og Hod, som kommer tilbake fra dødsriket, lever videre i den nye verdenen. Vil du lese om gudene i deres egne ord, ligger Snorres Gylvaginning fritt tilgjengelig på norrønt, og Store norske leksikon har egne artikler om de fleste gudene.
Spørsmål og svar
Hvem er kjærlighetsgudinnen i norrøn mytologi?
Frøya er den mest kjente. Snorre skriver at hun liker kjærlighetsdikt, og at det er godt å påkalle henne i elskovssaker. Frigg, Odins hustru, er knyttet til ekteskap og mødre. I Gylvaginning nevner Snorre også to mindre gudinner for kjærlighet: Sjøvn, som vender menneskers sinn mot kjærlighet, og Lovn, som får lov av Odin eller Frigg til å gi par sammen der det var forbudt.
Hvem er dødens gud i norrøn mytologi?
Det finnes ikke én. Odin tar imot halvparten av dem som faller i strid i Valhall, og Frøya tar den andre halvparten til Folkvang. De som dør av sykdom og alderdom, kommer til Hel, dødsriket som styres av Lokes datter med samme navn. Havgygra Rån samler de druknede i garnet sitt. Odin er også kalt de hengtes gud og kan vekke opp døde for å få kunnskap.
Er Loke en gud?
Loke er av jotunætt, men han lever blant æsene, har blandet blod med Odin og regnes med blant dem hos Snorre. Ifølge danske Lex finnes det likevel ingen spor av at han ble dyrket: Han opptrer ikke i noen kjent rite, har ingen helligdom, og navnet hans finnes verken i sted- eller personnavn. Han er altså en mytisk skikkelse mer enn en gud folk blotet til.
Fantes det en norrøn havgud?
Njord er nærmest. Snorre sier at han styrer vinden, demper hav og ild, og at sjøfolk og fiskere skal påkalle ham. I tillegg hersker jotnen Æge i havet sammen med kona Rån og deres ni døtre, som har navn som Bylgja og Bára, ord for bølger. Det er i Æges hall på havets bunn at gudene holder gjestebudet der Loke fornærmer dem alle, slik eddadiktet Loketretten forteller.
Kilder
- æser – Store norske leksikon
- vaner – i norrøn mytologi – Store norske leksikon
- Gylfaginning (norrøn tekst) – heimskringla.no
- Thor – Lex (Den Store Danske)
- Gamla Uppsala – Store norske leksikon
- Ull – i norrøn mytologi – Store norske leksikon
Mer om norrøn mytologi og vikingtid
Tor: tordenguden og Mjølner
Tordenguden med hammeren Mjølner: Tors familie, bukkene, fisketuren etter Midgardsormen, Trymskvida, torsdag og Tor i populærkulturen.
Frøy: fruktbarhetens gud
Vaneguden som rår for sol, regn og grøde, ga bort sverdet for jotunkvinnen Gerd. Om Frøy, Skibladne, Gullinbuste og Uppsala.
Balder: den gode guden og hans død
Alt i verden sverget på ikke å skade Balder, bortsett fra en kvist misteltein. Myten om Balders død, Hod, Loke og håpet etter Ragnarok.
Frigg: Odins hustru
Den fremste av gudinnene vet alles skjebne, men sier det aldri. Om Frigg, Odins hustru, morens sorg over Balder og sporene etter henne i fredag.
Loke: luringen blant gudene
Jotunen som ble Odins blodsbror: Lokes barn, lureriene, drapet på Balder, straffen i hulen og rollen i Ragnarok.
Heimdall: vokteren av Bifrost
Han hører gresset gro og sover mindre enn en fugl. Om Heimdall, vokteren ved Bifrost, de ni mødrene hans og hornet som varsler Ragnarok.