Frigg: Odins hustru

Hun sitter ved siden av Odin i høysetet og ser ut over alle verdener, og hun vet hvordan det skal gå med guder og mennesker. Likevel sier hun det aldri. Frigg er den fremste av gudinnene i norrøn mytologi, men i kildene er hun mest av alt en mor som ikke klarte å redde sønnen sin.

Hvem er Frigg?

Frigg er gift med Odin og er mor til Balder og den blinde Hod. Snorre Sturlason kaller henne den høyeste av åsynjene, gudinnene blant æsene, og i dikt kalles hun Fjørgyns datter. Hvem Fjørgyn er, er uklart i kildene. Navnet Frigg henger trolig sammen med et gammelt ord for å elske, og hun forbindes med ekteskap og mødre, mens vanene Frøy og Frøya er de fremste fruktbarhetsgudene i myter og kult.

Frigg bor i Fensalene, «salene i myren». Store norske leksikon peker på at myrer og tjern var steder for ofringer i førkristen tid, og at navnet derfor kan knytte henne til kult ved vann. I Skaldskaparmål kan hun omskrives som eieren av Fulla, Fensalene og en valsham, en falkeham som gjør det mulig å fly.

I eddadiktet Loketretten sier Frøya at Frigg kjenner hele skjebnen, selv om hun ikke forteller den. Det er denne tause kunnskapen som gjør henne til mer enn bare Odins kone.

Frigg og Balder: morens sorg

Den største rollen har Frigg i myten om Balders død. Da Balder drømte om at han skulle dø, tok hun ed av ild og vann, metaller, steiner, trær, sykdommer, dyr og gift på at de ikke skulle skade ham. Én ung misteltein vest for Valhall syntes hun var for ung til å sverge. Loke kom forkledd som kvinne til Fensalene og lokket hemmeligheten ut av henne, og Balder ble drept med nettopp mistelteinen.

Etterpå var det Frigg som spurte hvem som ville ri til dødsriket og kjøpe Balder fri. I Voluspå gråter hun i Fensalene over ulykken i Valhall, og volven spår at hun skal få en ny sorg i Ragnarok, når Odin går mot Fenrisulven og blir slukt.

Frigg og Odin

Ekteskapet mellom Frigg og Odin er preget av respekt, men også av rivalisering. I innledningen til eddadiktet Grimnesmål sitter de sammen i Lidskjalv og ser ut over verdenene. Forkledd som et gammelt par har de fostret hver sin kongssønn, Frigg den eldste, Agnar, og Odin den yngste, Geirrød. Odin skryter av at hans fostersønn er blitt konge, mens Friggs får barn med en gyger i en hule. Frigg svarer at Geirrød er så gjerrig at han plager gjestene sine, og de vedder om det. Så sender hun tjeneren Fulla for å advare Geirrød mot en trollkyndig mann. Når Odin kommer forkledd som Grimne, lar kongen ham pine mellom to bål i åtte netter. Frigg har fått rett, med litt hjelp.

I Vavtrudnesmål spør Odin Frigg til råds før han drar for å kappes i visdom med jotnen Vavtrudne. Hun vil helst at han blir hjemme, men ønsker ham lykke på reisen.

Begge har forhold utenfor ekteskapet. Odin får barn med flere jotunkvinner, og ifølge Ynglinga saga giftet Odins brødre Vile og Ve seg med Frigg da Odin var så lenge borte at de trodde han ikke kom tilbake. Loke minner henne om dette i Loketretten, og Frigg svarer at hadde hun hatt en sønn som Balder i hallen, ville Loke ikke sluppet levende ut.

Friggs tjenere

Snorre regner opp en rekke åsynjer som tjener Frigg eller handler på hennes vegne.

Snorre nevner også åsynjen Saga, som bor i Søkkvabekk og drikker med Odin hver dag. Noen har ment at Saga er et annet navn på Frigg.

Frigg og Frøya: én gudinne eller to?

I de sørlige germanske landene het Odins kone Frija, og hun ble sidestilt med den romerske kjærlighetsgudinnen Venus. Den langobardiske historieskriveren Paulus Diaconus, som skrev på slutten av 700-tallet, gjengir et sagn der Frea, kona til Godan, lurer mannen sin til å gi seieren til forfedrene til langobardene. Kvinnene til vinnilene, som folket het den gang, hadde latt håret henge ned foran ansiktet som skjegg, og Godan spurte hvem disse langskjeggene var. Paulus avviser selv historien som en latterlig fabel.

Frigg og Frøya har så mye felles at det danske leksikonet Lex skriver at de muligens opprinnelig var én gudinne: Begge er knyttet til kjærlighet, begge eier en falkeham, og begge gråter over noen de har mistet. I de norrøne kildene er de likevel to tydelig forskjellige skikkelser. Hvordan de skiller seg fra hverandre og fra resten av gudeslekten, ser du i oversikten over norrøne guder.

Fredag, Frigg-feltet og idrettslaget

Fredag er oppkalt etter Frigg. Navnet er oversatt fra latin dies Veneris, Venus' dag, som hos de sørlige germanerne ble til Frijas dag og derfra ble lånt inn i norrønt. I de norrøne formene av ordet kan forleddet gjengi både Frigg og Frøya, ifølge Store norske leksikon.

Gassfeltet Frigg i Nordsjøen, på begge sider av delelinjen mot Storbritannia, var Norges første gassfelt og produserte fra 1977 til 2004. Oslo-klubben Sportsklubben Frigg, stiftet 17. mai 1904, har også navnet sitt etter gudinnen.