Bunad og folkedrakt · Bunad
Hallingdalsbunaden: kjennetegn og historie
Kort svar
Hallingdalsbunaden er kvinnebunaden fra Hallingdal, med høyt sittende liv sydd fast til svart stakk og broderi i barokke roser i plattsøm på liv, lue, stakkebånd og forklebånd. Den gikk direkte over fra folkedrakt og står i kategori 1. Øvre Hallingdal har svart forkle, mens Nedre Hallingdal har rutete eller blomstret forkle. Hulda Garborgs utgave fra Gol spredte seg over hele landet.
Innhold på siden
Svart stakk med høyt sittende liv, barokke roser i plattsøm i sterke farger og en brodert lue: hallingbunaden var en av de første folkedraktene som ble tatt i bruk som bunad. I Øvre Hallingdal holdt den gamle draktskikken seg så lenge at bunadbruken der fortsatt er uvanlig variert.
Hvilke bunader finnes fra Hallingdal?
Hallingdal regnes som ett draktområde, men det er forskjeller mellom Øvre Hallingdal (Ål og Hol) og Nedre Hallingdal (Nes, Gol og Hemsedal). Store norske leksikon (Norsk bunadleksikon) har disse bunadene:
| Bunad | Kategori |
|---|---|
| Øvre Hallingdalsbunad (kvinne) | 1 |
| Kvinnebunad fra Nes, Gol og Hemsedal | 1 |
| Hallingdalsbunad (mann) | 1 |
| Rekonstruert bunad fra Øvre Hallingdal (kvinne og mann) | 3 |
| Hallingdalsbunad med steglatrøye og med lang trøye (mann) | 4 |
Kategori 1 betyr at folkedrakten gikk direkte over i bunad. Mer om kategoriene står i hovedartikkelen om bunad.
Hulda Garborg og hallingbunaden
Det var Hulda Garborg som tok initiativet tidlig på 1900-tallet. Hun likte at stakken ble båret fra skuldrene, slik at resten av klærne satt løst på kroppen, noe som passet med datidens motstand mot korsett. Garborg omformet en drakt fra Gol, og denne ble kopiert og spredd over hele landet som «Hulda Garborg-bunaden». Mange slike er fortsatt i bruk, men de fleste har fjernet seg langt fra den lokale tradisjonen.
Garborg-bunaden påvirket også Øvre Hallingdal. Der hadde gifte kvinner brukt hette og ugifte pannelin, men med Garborgs iver og lokale legers kamp mot de gamle hodeplaggene gikk kvinnene over til den broderte lua fra Nedre Hallingdal. Kvinner med tilknytning til Venstre og norskdomsrørsla gikk foran. Samtidig ble de lokale klærne tatt opp igjen som bunad mens enkelte fortsatt gikk tradisjonelt kledd. Ifølge Norsk Flid Husfliden gikk noen eldre kvinner i Ål og Hol i stakk helt fram til 1980-tallet.
Øvre og Nedre Hallingdal: forskjellene
| Del | Øvre Hallingdal (Ål, Hol) | Nedre Hallingdal (Nes, Gol, Hemsedal) |
|---|---|---|
| Liv og stakk | Svart stakk (dås), broderte liv med plattsøm i barokke roser | Liv brodert med roser; bånd nederst på stakken, i Nes også broderi rett på stakken |
| Forkle | Alltid svart, i ulldamask med svart mønster, broderte bånd | Rutete i mørkeblått med lyse og røde striper, eller blomstret ullmusselin |
| Hodeplagg | Brodert lue i dag; hette og pannelin i tradisjonen | Brodert lue, noen med knytebånd under haka og silketørkle |
| Trøye | Kneppetrøye, eller opentrøye med bringeduk for gifte | Kort, åpen trøye med perlebrodert bringeduk |
| Belte | Ikke til festbunaden; svart lærbelte med spenne til stakkene | Ikke til festbunaden; svart lærbelte med spenne til helgestakkene |
Til festbunaden hører hvit skjorte med hvitsøm, i Øvre Hallingdal kalt avardeld, og silketørkle i halsen. Norsk Flid Husfliden kaller festbunaden fra Nedre Hallingdal for Roflekka.
Stakkene: mer enn én bunad
I Øvre Hallingdal brukes ordet bunad om festbunaden og stakk om de enklere variantene. Ved siden av festbunaden er det svarte stakker og grønne og rødrutete stakker i bruk, og i dem er variasjonen fra folkedrakten bedre bevart. Livene kan ha strameibroderi, ulike stoffer og bånd, og til stakkene brukes enten hvit skjorte eller en kulørt undertrøye. Hvit regnes som finest, og tradisjonelt brukte man mørke, tykke stoffer om vinteren og lyse, tynne om sommeren. Nedre Hallingdal har tilsvarende helgestakker, og i Hemsedal har helgestakken et lengre liv i samme stoff som stakken.
Hette og pannelin
Hetta for gifte kvinner består av flere deler: hårbånd, hetterull, hette, hettebånd, en flerfarget ullgarnsdusk kalt skuve, en stivet blonde og et slør formet over et stivt pappstykke. Ugifte bar jentepannelin, et avstivet stykke papir trukket med tekstil og pyntet med hårdusk og skuve. Begge brukes i dag til festbunad og svart stakk i Øvre Hallingdal.
Den rekonstruerte bunaden fra Øvre Hallingdal
Folkemusikeren Øyonn Groven Myhren startet i 1994 en rekonstruksjon av kvinnedrakten slik den var i Øvre Hallingdal fra 1780 til 1840. Hun ville ha en lavere livlinje enn på hallingbunaden, der livet med tiden hadde flyttet seg helt opp over bysten. Kildene er draktsamlingene på museene i Ål og Hol, skifter, en høgsetestavle fra Ål fra 1787 og en akvarell av Johannes Flintoe. Den første bunaden sto ferdig til hennes eget bryllup 25. juli 1995.
Sølvet til hallingbunaden
Til festbunaden i Øvre Hallingdal er det vanlig med en halssølje og to spenner med lenke mellom på livet. Brukes opentrøye, skal spennene og lenken sitte på trøya. Nedre Hallingdal har en liten nål øverst og en større bringesølje, i tillegg til spennene og mansjettknapper. Til stakkene brukes mindre sølv. Flere sølvsmeder lager sølv etter lokale forbilder. Les mer om typene i artikkelen om bunadsølv.
Hallingdalsbunad for herre: kortkleu
Mannsbunaden er felles for hele dalen og viser siste ledd i draktskikken, klær som var i daglig bruk langt inn på 1900-tallet. Lokalt heter de kortkleu. Stilen hører til nyrokokkoen, og bunaden har tydelig preg av skreddersøm.
- Trøye: Svart klede, dobbeltspent med seks par sølvknapper som ikke kan lukkes, nedbrettet krage med fløyel.
- Vest og bukse: Svart, i samme stoff; kort klaffebukse eller lang bukse.
- Løsmansjetter: Perlebrodert på stramei eller strikket med perler, festet utenpå skjorteermene.
- Tilbehør: Hvitsømsskjorte, hvite strømper, svart hatt og silketørkle.
Enklere klær fra samme periode selges som helgjikleu. Flere mannsbunader finner du i oversikten over herrebunader, og dansen halling, som har navn etter dalen, er omtalt i artikkelen om folkedans.
Hva koster hallingbunaden?
Norsk Flid Husfliden Hallingdal syr bunadene. Per oktober 2026 oppga de kr 56 900 for festbunaden fra Øvre Hallingdal, kr 52 800 for Roflekka fra Nedre Hallingdal og kr 18 200 for rødrutet helgestakk. Brudebunaden fra Hallingdal, rekonstruert etter en modell på Hallingdal Folkemuseum, leies ut for kr 8 000. Fra Gol kommer også Gol stavkirke, som i dag står på Norsk Folkemuseum, og bunadene i nabodalen er omtalt i artikkelen om valdresbunaden. Store norske leksikon beskriver hver av bunadene i detalj.
Spørsmål og svar
Hva er Hulda Garborg-bunaden?
Det er en bunad Hulda Garborg omformet etter kirkeklærne fra Gol tidlig på 1900-tallet. Hun mente hallingdraktene var svært funksjonelle fordi stakken ble båret fra skuldrene. Bunaden ble kopiert og spredd over hele landet og påvirket også klesskikken i Hallingdal, blant annet ved at den broderte lua erstattet de eldre hodeplaggene. Mange slike er i bruk, men har fjernet seg langt fra tradisjonen.
Kan man bruke belte til hallingbunaden?
Ikke til festbunaden. Belte hører til stakkene: I Øvre Hallingdal brukes svart lærbelte med metallspenne til grønne og rødrutete stakker, mens svart stakk kan brukes med eller uten. Stoffet trekkes bakover slik at stakken får et glatt framstykke og rynkene fordeles bak. Spenner i sølv eller sølvplett er vanligst i dag og var også det gjeveste før.
Hva er en helgestakk fra Hallingdal?
En helgestakk er en enklere bunad enn festbunaden, bygget på klær folk brukte til helg og mindre høytidelige anledninger. Stakken kan være svart, grønn, rødrutet eller stripet, og livet kan være i ulldamask, silkedamask eller ullstoff med bånd eller strameibroderi. Til den brukes hvit skjorte eller kulørt undertrøye, gjerne et skaut på hodet og en trøye eller et sjal utenpå.
Kan man leie brudebunad fra Hallingdal?
Ja. Norsk Flid Husfliden Hallingdal leier ut en brudebunad rekonstruert etter en modell på Hallingdal Folkemuseum, for kr 8 000 per oktober 2026. Den har stakk i rød ulldamask med sølvkniplinger, langt liv i brosjert silke, perlesydd bringeklut, blomstret forkle, belte med sølvstøler og en brudekrone kledd med rødt stoff og pyntet med søljer og blomsterbånd.
Kilder
- Hallingdalsbunader – Store norske leksikon
- Øvre Hallingdalsbunad – kvinne – Store norske leksikon
- Kvinnebunad fra Nes, Gol og Hemsedal – Store norske leksikon
- Hallingdalsbunad – mann – Store norske leksikon
- Rekonstruert bunad fra Øvre Hallingdal – kvinne – Store norske leksikon
- Festbunad Øvre Hallingdal – Norsk Flid Husfliden
Mer om bunad og folkedrakt
Beltestakken fra Telemark: kjennetegn og historie
Beltestakken fra Øst-Telemark har navn etter det brede brikkevevde beltet. Her er historien, kjennetegnene, sølvet og forskjellen fra stakk og liv.
Oslobunaden: historie og kjennetegn
Oslobunaden ble komponert til Steen & Strøms 150-årsjubileum i 1947. Her er broderiet, fargene, sølvet og herrebunaden.
Øst-Telemark-bunaden: kjennetegn og historie
Rødtrøyebunaden, Anne Bamles Heddalsbunad og gråtrøya for herre: bunadene fra Øst-Telemark og hva som skiller dem fra beltestakken.
Vestfoldbunaden: kjennetegn og historie
Ragnar Nordbys vestfoldbunad fra 1932 og den reviderte modellen fra 1956, Kjosebunaden og de to rekonstruerte herrebunadene med rød og blå trøye.
Gudbrandsdalsbunaden: kjennetegn og varianter
Råndastakk, damaskkjol og trykktykjol, de broderte bunadene fra Graffer og Heimen, rekonstruerte 1700-tallsbunader, dingsilknappen og herrebunadene.
Vest-Telemark-bunaden: kjennetegn og historie
Den broderte bunaden, bringeduk og fløyelsliv, Eldrid Robberstads modeller og tre herrebunader: bunadene fra Vest-Telemark og hva som kjennetegner de…