Bunad og folkedrakt · Bunad
Nordfjordbunaden: kjennetegn og historie
Kort svar
Nordfjordbunaden er kvinnebunaden fra Nordfjord, laget av Mina Rye og medhjelpere på slutten av 1920-tallet etter et gammelt ermeliv. Livet er i grønt, rødt, blått eller svart ullstoff med firkantet halsringing og grindvevde band, og stakken er svart og foldet med vevd band nederst. Typisk er vevde forklær som kruneforkleet. Herrebunaden har grønn vest og trøye etter Toralf Hjelles modell fra 1921.
Innhold på siden
Et liv med firkantet halsringing og vevde band over ryggsømmene, en svart, foldet stakk med vevd band nederst og et forkle med kronemønster: nordfjordbunaden er bygd opp rundt de grindvevde bandene. Den ble laget på slutten av 1920-tallet fordi nordfjordingene ville ha en bunad med eget preg, ikke låne hardangerdrakten.
Hvilke bunader finnes fra Nordfjord?
Nordfjord er ett av tre draktområder i det gamle Sogn og Fjordane, sammen med Sunnfjord og Sogn. Begge bunadene herfra er laget i første del av 1900-tallet på grunnlag av gammelt, men mangelfullt materiale.
| Bunad | Bakgrunn | Kategori |
|---|---|---|
| Nordfjordbunad (kvinne) | Mina Rye og medhjelpere, lansert på slutten av 1920-tallet | 4 |
| Nordfjordbunad (mann) | Flere skreddere fra tidlig 1900-tall, Toralf Hjelles modell fra 1921 | 4 |
De siste årene har enkeltpersoner, frivillige lag og Bunad- og folkedraktrådet registrert gamle draktplagg i området. Ifølge Store norske leksikon viser materialet at det er grunnlag for å rekonstruere bunader med lokalt særpreg. Hva kategoriene betyr, står i hovedartikkelen om bunad.
Slik ble nordfjordbunaden til
Som mange andre steder i 1920-årene ønsket folk i Nordfjord seg en bunad fra eget distrikt. Mange gikk i etterligninger av hardangerdrakten eller i Hulda Garborgs bunad etter forbilde fra Gol, og Garborg oppfordret selv nordfjordingene til å samle inn gammelt draktmateriale. I 1928 ble Mina Rye (1897–1987) bedt av Firda Ungdomslag og Husfliden i Bergen om å lage en kvinnebunad. Sammen med Brita Kirkeide og Brita Hatlelid tok hun utgangspunkt i et liv med ermer fra garden hun selv kom fra.
Det gamle plagget så ganske annerledes ut enn bunaden: grønt ullstoff med svart trykt mønster, kantet med silke og uten sømmer i ryggen. Det ble omarbeidet til den fasongen livet i store trekk har i dag. Skjorta Rye brukte som forbilde, finnes i dag på Nordfjord Folkemuseum.
Kjennetegn: vevde band, foldet stakk og kruneforkle
| Del | Kjennetegn |
|---|---|
| Liv | Grønt, rødt, blått eller svart ullstoff, oftest grønt eller svart; firkantet ringing foran og i nakken, grindvevde band langs kantene og over de buede ryggsømmene, lukket med sølvlenke gjennom maljer |
| Stakk | Svart ull med glatt forstykke og pressede folder, grindvevd band nederst, sydd fast til livet |
| Skjorte | Hvitt lin med brodert krage og mansjetter: hvitsøm (krunekret), svartsøm eller flerfarget korssting |
| Forkle | Vevd i ull eller mercerisert bomull: fotaforkle, kruneforkle, forkle med åttebladsroser eller med manns- og konefigurer |
| Lomme | Svart med broderi, eller vevd i samme mønster som forkleet |
| Hodeplagg | Lue i silke med hvitt pannelin under kanten, eller skaut for gifte |
| Ytterplagg | Halvlang kep i svart vadmel kopiert etter gamle keper, eller kep i stakkestoffet |
Fotaforkleet har en bred bord nederst. Kruneforkleet har kronemønster delt i tre eller fem felt over hele forkleet. Mange velger likt grindvevd band i forklebandet og nederst på stakken. Under stakken brukes understakk i grønt, svart eller rødt med svarte blonder eller fløyelsband nederst, og til bunaden hører svarte strømper.
Lue eller skaut
Jentelua er i mønstret, flerfarget silke, mens konelua er i svart silke med mønster i stoffet. Begge knytes med et svart silkeband i nakken. Skautet har flerfarget korssting på snippen, hullfald og frynser langs to kanter, og det knytes under snippen bak, på venstre side.
Kepene fra Grodås og Kirkhorn
Flere keper er kopiert etter gamle forbilder fra Nordfjord. Grodås-kepen har applikasjon i rødt og grønt stoff ved halsen og røde kanter et stykke ned foran, og lukkes med messinghekte. Kirkhorn-kepen har litt høyere halslinning og holdes sammen med messingspenner pyntet med rød lakk. Keper sydd i stakkestoffet har svart, grønt eller rødt fôr og gjerne sølvhekter med stein.
Sølvet til nordfjordbunaden
Det er vanlig å bruke en dobbel halsknapp med heng og en rund sølje, i tillegg til mansjettknapper, maljer og snor eller lenke. Sølvet er ikke utformet spesielt for denne bunaden. Typene er beskrevet nærmere i artikkelen om bunadsølv.
Nordfjordbunad for herre
Mannsbunaden er eldre enn kvinnebunaden. Hulda Garborg skrev om den rundt 1915, og tidlig på 1920-tallet sydde flere skreddere i Nordfjord mannsbunader. Mest innflytelse fikk Toralf Hjelle fra Byrkjelo. I et intervju med Sunnmørsposten i 1979 fortalte han at han fant en møllspist vadmelsbunad på stabburet på en gard på Blakset, sprettet den opp og laget mønster etter den. Hans første bunad fra 1921 ble mal for mange senere. Skredderen Sigvard Sandal på Sandane laget varianter med både lang og kort jakke.
Trøya er dobbeltspent med pynteknapper, har ståkrage og nedbrettede slag med broderi i sølvfarget eller svart tråd, og finnes både svart og blå. Den ene varianten er buet ned mot korte skjøter bak, en dempet utgave av snippkjolen fra tidlig 1800-tall. Til den hører grønn vest, lang eller kort bukse i samme stoff som trøya, skjorte med samme broderimønstre som kvinneskjorta og gjerne svart filthatt og silketørkle. Flere mannsbunader er omtalt i oversikten over herrebunader.
Hva koster nordfjordbunaden?
Prisene varierer mellom tilvirkerne. Per oktober 2026 oppga Norsk Flid Husfliden Bergen fra kr 30 500 for kvinnebunaden med liv, stakk, forkle og veske, og fra kr 44 350 for herrebunaden med trøye, vest og knebukse. Bunadrosen oppga fra kr 25 000 for kvinnebunaden med forkle og veske, og A. Larsen Husflid kr 38 700 for liv, stakk og veske. Skjorte og sølv kommer i tillegg hos alle, hos A. Larsen Husflid også forkleet. Nabobunadene er omtalt i artiklene om sunnfjordbunaden og sognebunaden, og Store norske leksikon har egne artikler om begge nordfjordbunadene.
Spørsmål og svar
Hvilken farge bør livet på nordfjordbunaden ha?
Livet sys i grønt, rødt, blått eller svart ullstoff, og du velger selv. Grønt og svart er mest vanlig. Livet til den første bunaden fra 1920-årene bygde på et gammelt liv i grønt ullstoff med svart trykt mønster. Mange velger samme grindvevde band nederst på stakken og i forklebandet, og understakken lages i grønt, svart eller rødt.
Hva er et kruneforkle?
Kruneforkleet er et av de vevde forklærne til nordfjordbunaden. Det har et kronemønster som er delt inn i tre eller fem felt og går over hele forkleet. Det vevs i ull eller i gloriagarn, det vil si mercerisert bomull. Andre varianter er fotaforkleet med bred bord nederst, forkle med åttebladsroser og forkle med manns- og konefigurer.
Hva betyr krunekret på skjorta?
Krunekret er navnet på hvitsømsmønsteret som brukes på en av skjortetypene til nordfjordbunaden. Skjortene er i hvitt lin, og alle har brodert krage og mansjetter, mens noen også har brodert bringelist. I tillegg til hvitsøm finnes skjorter med svart korssting og med flerfarget korssting. De samme mønstrene brukes også på skjortene til herrebunaden.
Finnes det en rekonstruert nordfjordbunad?
Per oktober 2026 omtaler Store norske leksikon ingen ferdig rekonstruert bunad fra Nordfjord, slik det finnes fra Sogn og Sunnfjord. Det er imidlertid samlet inn og registrert mye gammelt draktmateriale i området de siste årene, i samarbeid mellom enkeltpersoner, lag og Bunad- og folkedraktrådet, og leksikonet skriver at materialet gir grunnlag for å rekonstruere bunader med lokalt særpreg.
Kilder
- Nordfjordbunad – kvinne – Store norske leksikon
- Nordfjordbunad – mann – Store norske leksikon
- Bunader og folkedrakter fra Sogn og Fjordane – Store norske leksikon
- Nordfjord – Norsk Flid Husfliden
- Nordfjordbunad til dame – Bunadrosen
- Nordfjord damebunad – A. Larsen Husflid
Mer om bunad og folkedrakt
Rogalandsbunaden: kjennetegn og historie
Rogalandsbunaden er en familie av drakter med samme snitt og ulike broderier. Her er historien, mønstrene, sølvet og mannsbunaden.
Hardangerbunaden: den mest kjente bunaden
Fra kirkeklær til «nasjonalen»: hardangerbunaden med rødt liv, bringeduk, hvitt forkle og skaut, del for del, med sølv og mannsbunad.
Sunnmørsbunaden: kjennetegn og historie
Ørskogbunaden fra 1927 ble Märthabunaden etter en kongelig bryllupsgave. Her er de broderte sunnmørsbunadene, sølvet og herrebunaden.
Nordmørsbunaden: kjennetegn og historie
Kvinnebunaden fra Nordmøre fra Karoline Grude til revisjonen i 1984, Rindalsvarianten, brudebunaden og de to mannsbunadene fra 1922 og 1988.
Sognebunaden: kjennetegn og historie
Sognebunaden fra Indre Sogn, den rekonstruerte bunaden fra 2005, Brekkebunaden og herrebunaden med hvit steglatrøye, med sølv og priser.
Romsdalsbunaden: kjennetegn og historie
Rødven-, Malo-, Vågstrand- og Bolsøybunaden, rutastakken Hulda Garborg fant, Romsdalsmuseets rekonstruksjoner og herrebunaden med grå trøye.