Kari Trestakk: eventyret

En kongsdatter som blir sultet av stemoren, en blå okse som tar henne på ryggen, og en kjole av trestaver som skramler i trappene. Kari Trestakk er den norske Askepott-fortellingen, men med troll, skoger av kobber, sølv og gull, og en hjelper med horn.

Eventyret om Kari Trestakk fortalt med egne ord

En konge blir enkemann og gifter seg med en enkedronning som har en datter like stygg og slem som kongens egen datter er god og vakker. Da kongen drar i krig, sulter og slår dronningen stedatteren og sender henne til skogs for å gjete buskapen. Der får kongsdatteren en venn i en stor, blå stut, altså en okse. I det venstre øret hans ligger en duk som dekker seg selv med mat når hun bretter den ut, og hun blir frisk og rund i kinnene igjen.

Dronningen får en tjenestejente til å spionere og oppdager hemmeligheten. Da kongen kommer hjem, later hun som hun er syk og betaler doktoren for å si at bare kjøtt av den blå oksen kan redde henne. Samme natt rømmer kongsdatteren og oksen.

De kommer først til en skog der alt er av kobber. Hun må ikke røre et eneste blad, men skogen er så tett at hun likevel river av ett. Da kommer et troll med tre hoder, og oksen kjemper mot det en hel dag før han vinner. Med smurningshornet som henger i trollets belte, smører hun sårene hans. Det samme gjentar seg i en sølvskog, der trollet har seks hoder, og i en gullskog, der hun får et gulleple i hånden og oksen må kjempe en hel uke mot et troll med ni hoder.

Til slutt kommer de til en bratt bergvegg nær et slott. Oksen ber henne skjære hodet av ham, rulle skinnet sammen under berget med kobberbladet, sølvbladet og gulleplet inni, og banke på berget med en kjepp når hun trenger hjelp. I et grisehus finner hun en stakk av tre, og i den får hun arbeid på kjøkkenet i kongsgården som Kari Trestakk.

Tre søndager på rad ber hun om å få bære noe opp til prinsen: vaskevann, et håndkle og en kam. Hver gang skramler det i trestakken, og prinsen jager henne bort. Etterpå banker hun på berget, får en kjole og en hest, og rir til kirken, først i kobber, så i sølv og til slutt i gull. Prinsen kan ikke ta øynene fra den ukjente damen. Når han spør hvor hun er fra, svarer hun Vaskeland, Håndkleland og Kammeland, og hver gang blir det lyst foran henne og mørkt bak, så ingen ser hvor hun rir.

Tredje gang har prinsen helt tjære i kirkesvalen, og hun mister den ene gullskoen. Han lover å gifte seg med den som skoen passer. Stesøsteren får den på, men på vei til kirken synger en fugl at skoen er full av blod. Til slutt ber prinsen om å få se Kari Trestakk. Skoen glir på, hun kaster trestakken og står der i gullkjolen. Og så blir det bryllup.

Tre runder av alt

Hva er en trestakk? En stakk er et skjørt, og Det Norske Akademis ordbok forklarer trestakk som en stakk av trespiler eller trestaver. Det er derfor det skramler når Kari går i trappene.

Hvor kommer Kari Trestakk fra?

Ifølge Store norske leksikon skrev Peter Christen Asbjørnsen ned eventyret i Røyken, og det ble trykt i Norske Folkeeventyr i 1843. I den samlede første delen av samlingen står det som nummer 19, med skrivemåten «Kari Træstak».

Fortellingen er kjent i mer enn 70 norske varianter fra nord til sør. Norsk folkeminnesamlings database Eventyr og sagn har oppskrifter fra blant annet Seljord, Sel, Kinsarvik, Sunndal og Rana. I den internasjonale eventyrkatalogen har eventyret typenummeret 510AB, Askepott-typen, som er en av de mest kjente og utbredte fortellingene i hele den eurasiske eventyrtradisjonen.

Den norske Askepott

En kjent utenlandsk slektning er brødrene Grimms Askepott. Der finner man de samme byggesteinene: en ond stemor, tre fester, tre kjoler, en sko som blir sittende igjen og stesøstre som skjærer av tå og hæl for å få den på, før fugler avslører blodet. Forskjellen ligger i hjelperen. Hos Grimm kommer kjolene fra et tre på morens grav. I det norske eventyret er det en blå okse som kjemper mot troll for henne og til slutt ofrer seg selv.

Kari er heller ingen tjenestejente fra starten. Hun er kongsdatter, og det er oksen som viser henne veien til forkledningen. Trestakken er både et skjul og en prøve: Prinsen avviser jenta i trekjolen og forelsker seg i damen i gull, uten å se at det er samme person. Kari Trestakk er på mange måter den kvinnelige motsvarigheten til Askeladden, den oversette som viser seg å være den beste.

Kari Trestakk i kunst og oversettelse

Theodor Kittelsen tegnet Kari Trestakk som bærer vann til prinsen. På Ankerbrua i Oslo laget billedhuggeren Dyre Vaa i 1937 fire bronseskulpturer med motiver fra eventyr og diktning: Peer Gynt, Veslefrikk med fela, Kvitebjørn kong Valemon og Kari Trestakk. Brua kalles derfor også Eventyrbrua.

På engelsk heter eventyret Katie Woodencloak, etter George Webbe Dasents oversettelse fra 1859.

Vil du lese flere lange undereventyr, er Østenfor sol og vestenfor måne og Kvitebjørn kong Valemon naturlige neste valg. Begge handler om en jente som må gjennom lange prøver. Lesetider for flere eventyr finner du i norske eventyr for barn, og mer om motstanderne i troll i norsk folketro og eventyr.