Norrøn mytologi og vikingtid · Norrøn gud
Heimdall: vokteren av Bifrost
Kort svar
Heimdall er gudenes vokter i norrøn mytologi. Han bor i Himinbjørg ved enden av regnbuebroen Bifrost og passer på at jotnene ikke kommer inn i Åsgard. Han ser like godt natt som dag, hører gresset gro, har gulltenner og er født av ni mødre. Når Ragnarok kommer, blåser han i Gjallarhornet, og i slaget dreper han og Loke hverandre.
Innhold på siden
Ytterst ved himmelens kant, der regnbuebroen møter Åsgard, sitter en gud som sover mindre enn en fugl og hører gresset gro. Heimdall er gudenes vaktmann. Når han blåser i Gjallarhornet, vet alle i de ni verdenene at slutten er kommet.
Hvem er Heimdall?
Heimdall er en av æsene og gudenes vokter. Snorre Sturlason kaller ham «den hvite ås» og beskriver ham som stor og hellig. Han har tenner av gull, og derfor kalles han også Gullintanne. Hesten hans heter Gulltopp, og han bor i Himinbjørg ved enden av broen Bifrost. Der vokter han broen mot bergrisene.
Navnet, norrønt Heimdallr, er ikke forklart med sikkerhet. Første ledd betyr trolig «verden». Noen har tolket det som «han som lyser over verden», andre knytter det til et blomstrende tre eller til et ord for vær, altså sauebukk.
Om han egentlig var ås eller vane, er heller ikke helt klart. I eddadiktet Trymskvida står det at han kunne se framtiden «slik som de andre vanene», og derfor regnes han noen ganger blant vanene.
Sanser som ingen andre
| Egenskap | Hva kildene sier |
|---|---|
| Syn | Ser hundre raster, et gammelt mål for lang avstand, like godt natt som dag |
| Hørsel | Hører gresset gro på jorden og ulla vokse på sauene |
| Søvn | Trenger mindre søvn enn en fugl |
| Hornet | Gjallarhornet, som høres i alle verdener |
| Hesten | Gulltopp, som han rir til Balders bålferd |
| Bolig | Himinbjørg ved Bifrost, der han ifølge Grimnesmål drikker god mjød |
| Andre navn | Den hvite ås, Hallinskide, Gullintanne, Vindle |
Bifrost er ifølge Snorre den broen gudene bygde mellom jord og himmel, og som menneskene kjenner som regnbuen. Den har tre farger og er laget med mer kunst enn noe annet byggverk, men den skal likevel brytes når Muspells sønner rir over den i Ragnarok. Hvordan broen binder sammen gudenes og menneskenes verden, kan du lese mer om i artikkelen om de ni verdenene.
Født av ni mødre
Heimdall har ni mødre, og alle er søstre. I eddadiktet Hyndluljod får de navn, blant dem Gjalp, Greip og Jarnsaksa, og de er jotunkvinner. Diktet forteller også at han ble styrket med jordens kraft, det iskalde havet og blod fra svin. Snorre sier i Skaldskaparmål at Heimdall er Odins sønn, men det står ikke i andre kilder.
Hva de ni mødrene betyr, har forskerne diskutert lenge. En tolkning er at Heimdall er et bilde på verdenstreet eller en verdenssøyle, og at mødrene svarer til de ni verdenene treet går gjennom. Det er en tolkning; kildene selv forklarer ikke tallet.
Gjallarhornet og hljóð under Yggdrasil
Gjallarhornet høres i alle verdener. Snorre forteller også at den vise Mime drikker av brønnen sin med Gjallarhornet. I Voluspå heter det at volven vet hvor Heimdalls hljóð er gjemt, under det hellige treet Yggdrasil. Ordet kan bety både hørsel og lyd, og strofen er blitt lest som at Heimdall satte hørselen sin i pant, slik Odin satte øyet, eller at det er hornet som ligger der. Kildene avgjør det ikke.
Rig og de tre stendene
Eddadiktet Rigstula forteller om guden Rig, som prosainnledningen sier er Heimdall. Han vandrer langs stranden i Midgard og kommer først til et fattig hus, så til en bondegård og til slutt til en rik hall. Han blir tre netter hvert sted, ligger mellom ektefolkene og får en sønn i hvert hus: Trell, Karl og Jarl. Slik blir han stamfar til trellene, bøndene og høvdingene, og Jarls sønn Kon blir den første kongen. Derfor kalles menneskene «Heimdalls sønner» i begynnelsen av Voluspå, der volven ber om lyd fra «større og mindre» av dem.
Heimdall og Loke
Heimdall og Loke er fiender. I Loketretten ber Heimdall Loke tie fordi han er full, og Loke svarer at Heimdall var dømt til et stygt liv fra tidenes morgen, og at han alltid må stå med stiv rygg som gudenes vaktmann. I skaldediktet Husdråpa kjemper de to i selskikkelse om Frøyas smykke Brisingamen. Bare brokker av fortellingen er bevart.
Heimdall er likevel klok når det gjelder. I Trymskvida er det han som finner på å kle ut Tor som brud for å få tilbake hammeren.
Heimdall i Ragnarok
Når verden går under, reiser Heimdall seg og blåser kraftig i Gjallarhornet. Alle gudene våkner og holder ting, og Odin rir til Mimes brønn. I det siste slaget møtes Heimdall og Loke igjen, og de dreper hverandre. Mer om undergangen finner du i artikkelen om Ragnarok.
Hornet har satt spor i språket. Ifølge Det Norske Akademis ordbok brukes gjallarhorn poetisk om et gjallende horn som varsler fare, og både Henrik Wergeland og Bjørnstjerne Bjørnson brukte bildet.
Navnet lever videre i Nordsjøen, der gassfeltet Heimdal produserte fra 1985 og var et knutepunkt for gass fra andre felt. Rigstula ligger fritt tilgjengelig, både på norrønt og i nynorsk oversettelse, hos heimskringla.no, og Store norske leksikon har en oversikt over alle kildene om Heimdall. De andre gudene finner du i oversikten over norrøne guder.
Spørsmål og svar
Hva er Bifrost?
Bifrost er broen gudene bygde fra jorden til himmelen. Snorre sier at menneskene kjenner den som regnbuen, at den har tre farger og er laget med mer kunst enn noe annet byggverk. Heimdall vokter den mot jotnene fra boligen sin Himinbjørg. I Grimnesmål kalles den også Åsbroen. I Ragnarok bryter den sammen når Muspells sønner rir over den.
Hvem er Heimdalls far?
Kildene sier lite om det. Heimdall er født av ni mødre, som alle er jotunkvinner og søstre, og i Hyndluljod nevnes ingen far. Bare i Skaldskaparmål skriver Snorre at Heimdall er sønn av Odin, og det står ikke i andre kilder. Store norske leksikon peker på at mødrene kalles møyer, ugifte kvinner, noe som kan tyde på at han ikke hadde noen far.
Hva betyr Gjallarhorn?
Gjallarhorn er navnet på Heimdalls horn, som ifølge Snorre høres i alle verdener. Ved Ragnarok vekker han gudene med det, slik at de kan samles til ting. Snorre forteller også at den vise Mime drikker av visdomsbrønnen sin med Gjallarhornet. På norsk brukes gjallarhorn poetisk om et gjallende horn som varsler fare, og både Wergeland og Bjørnson brukte bildet.
Hvorfor kalles menneskene Heimdalls sønner?
Det kommer av eddadiktet Rigstula. Der vandrer Heimdall under navnet Rig gjennom Midgard og får en sønn i tre hjem: Trell i et fattig hus, Karl på en bondegård og Jarl i en rik hall. Slik blir han stamfar til alle stender. Voluspå begynner med at volven ber om lyd fra «større og mindre Heimdalls sønner», altså alle mennesker.
Kilder
- Heimdall – Store norske leksikon
- Heimdal – Lex (Den Store Danske)
- Bifrost – Store norske leksikon
- Gylfaginning (norrøn tekst) – heimskringla.no
- Rígsþula (norrøn tekst) – heimskringla.no
- gjallarhorn – Det Norske Akademis ordbok
Mer om norrøn mytologi og vikingtid
Tor: tordenguden og Mjølner
Tordenguden med hammeren Mjølner: Tors familie, bukkene, fisketuren etter Midgardsormen, Trymskvida, torsdag og Tor i populærkulturen.
Frøy: fruktbarhetens gud
Vaneguden som rår for sol, regn og grøde, ga bort sverdet for jotunkvinnen Gerd. Om Frøy, Skibladne, Gullinbuste og Uppsala.
Balder: den gode guden og hans død
Alt i verden sverget på ikke å skade Balder, bortsett fra en kvist misteltein. Myten om Balders død, Hod, Loke og håpet etter Ragnarok.
Frigg: Odins hustru
Den fremste av gudinnene vet alles skjebne, men sier det aldri. Om Frigg, Odins hustru, morens sorg over Balder og sporene etter henne i fredag.
Loke: luringen blant gudene
Jotunen som ble Odins blodsbror: Lokes barn, lureriene, drapet på Balder, straffen i hulen og rollen i Ragnarok.
Norrøne guder: oversikt over æser og vaner
Fra Odin og Tor til Ull, Vidar og Idunn: oversikt over norrøne guder og gudinner, med familie, kjennetegn og sporene de har satt i språket.