Fenrisulven: ulven som skal sluke Odin

Han vokste opp blant gudene, og bare én av dem turte å gi ham mat. Fenrisulven er det mest fryktede uhyret i norrøn mytologi: en ulv så stor at kjevene hans når fra jorden til himmelen når han river seg løs i Ragnarok og sluker Odin.

Hvem er Fenrisulven?

Fenrisulven, på norrønt Fenrir eller Fenrisúlfr, er sønn av Loke og jotunkvinnen Angerboda. Søsknene hans er Midgardsormen og Hel, som styrer dødsriket, og han er halvbror til Odins åttebeinte hest Sleipner. I eddadiktene kalles han også Hrodvitne.

Ifølge Snorre Sturlason vokste de tre barna opp i Jotunheimen. Gudene kjente spådommer om at søsknene ville bringe dem stor ulykke, ille nok på morssiden og verre på farssiden. Odin lot dem hente. Ormen kastet han i havet, og Hel sendte han til Nivlheim. Æsene tok ulven med seg hjem til Åsgard.

Ty, den eneste som turte

I Åsgard var det bare Ty som våget å gå bort til ulven og gi ham mat. Fenrisulven vokste raskt, og alle spådommer sa at han var født til å skade gudene. Æsene bestemte seg for å binde ham, men de turte ikke ta ham med makt. I stedet lot de som det var en styrkeprøve.

De tre lenkene: Løding, Drome og Gleipne

De to første forsøkene ga opphav til et gammelt norrønt uttrykk. Ifølge Snorre sa man at noen «løste seg fra Løding» eller «slo seg ut av Drome» når de klarte noe med stor anstrengelse.

Til den tredje lenken sendte Odin Frøys tjener Skirne ned til dvergene i Svartalvheim. De laget Gleipne av seks ting: lyden av kattens skritt, skjegget til kvinnen, fjellets røtter, bjørnens sener, fiskens pust og fuglens spytt. Snorre legger lurt til at det er derfor kvinner ikke har skjegg, katter ikke lager lyd når de løper, og fjell ikke har røtter.

Bundet på holmen Lyngve

Gudene tok ulven med ut til holmen Lyngve i vannet Åmsvartne og ba ham prøve kreftene på det tynne båndet. Ulven skjønte at det var noe galt. Et så spinkelt bånd ville ikke gi ham ære å slite over, sa han, og var det laget med list, ville han ikke ha det på seg. Men han ville heller ikke kalles feig. Han gikk med på å bli bundet hvis en av gudene la hånden i munnen hans som pant på at det skjedde uten svik.

Ingen ville, før Ty rakte fram høyre hånd. Ulven spente seg, båndet strammet seg, og alle gudene lo, unntatt Ty, som mistet hånden. Så trakk æsene enden av lenken, som het Gelgja, gjennom en stor steinhelle kalt Gjoll (norrønt Gjöll) og festet den dypt i jorden med steinen Tvite. Ulven gapte og prøvde å bite, og de satte et sverd i munnen hans, med hjaltet mot underkjeven og odden mot ganen. Siklet renner fra kjeften og blir til elven Vån, på norrønt Ván, et ord som betyr håp eller forventning.

Fenrisulven i Ragnarok

Når Ragnarok kommer, skjelver jorden så alle lenker brister, og Fenrisulven slipper løs. Han farer fram med underkjeven mot jorden og overkjeven mot himmelen, og han ville gapt enda mer om det hadde vært plass. Det står ild ut av øynene og neseborene hans. På sletten Vigrid går Odin mot ham, og ulven sluker ham. I eddadiktet Vavtrudnesmål heter det at fenrir skal ta sola, enten det menes Fenrisulven selv eller en ulv av samme slag. Men først føder sola en datter som skal ri samme vei over himmelen når gudene er døde.

Odins sønn Vidar hevner faren. Hos Snorre setter han foten i ulvens underkjeve og river gapet i stykker med hånden. Skoen hans er laget av alle lærbitene folk har skåret bort ved tå og hæl når de har sydd sko, og den som vil hjelpe æsene, skal kaste slike biter. I Voluspå stikker Vidar i stedet sverdet i hjertet på ulven.

Scenen var godt kjent i vikingtiden. Store norske leksikon nevner at Vidars kamp med ulven er hogd inn på Gosforth-korset i Cumbria i Nord-England, et område med stor norrøn befolkning.

Ulvene i norrøn mytologi

Fenrisulven er ikke den eneste ulven i mytene. Odin har ulvene Gere og Freke ved bordet sitt, og ulvene Skoll og Hate jager sola og månen over himmelen. Ifølge Voluspå føder en gammel jotunkvinne i Jarnved «Fenrirs slekt», og en av dem skal sluke himmellyset. Mer om helheten finner du i artikkelen om norrøn mytologi, og hele fortellingen om bindingen står i Snorres Gylvaginning hos heimskringla.no.