Sleipner: Odins åttebeinte hest

Den er grå, den har åtte bein, og den kan bære rytteren sin til dødsriket og tilbake. Sleipner er Odins hest og ifølge de norrøne kildene den beste hesten som finnes, blant guder og mennesker. Historien om hvordan den ble født, er en av de merkeligste i hele mytologien.

Hva er Sleipner?

Sleipner, på norrønt Sleipnir, er Odins hest. Navnet betyr omtrent «den som glir av sted». I eddadiktet Grimnesmål ramser Odin opp det beste av alt: Yggdrasil er det fremste av trærne, Skibladne det beste av skipene, Odin den fremste av æsene og Sleipner den beste av hestene. Snorre Sturlason gjentar at Sleipner er den beste hesten hos guder og mennesker.

Sleipner har en uvanlig familie. Moren er Loke, faren er jotunhingsten Svadilfare, og halvsøsknene er Fenrisulven, Midgardsormen og Hel.

Hvordan ble Sleipner født?

Snorre forteller historien i Gylvaginning. Tidlig i gudenes tid, etter at de hadde laget Midgard og bygd Valhall, kom en byggmester til Åsgard. Han tilbød seg å bygge en borg så sterk at bergrisene og rimtussene ikke kunne trenge gjennom, og han ville ha tre halvår på jobben. Som lønn krevde han Frøya, sola og månen.

Gudene sa ja på ett vilkår: Borgen skulle stå ferdig på én vinter, og byggmesteren skulle ikke få hjelp av noe menneske. Han ba om å få bruke hesten sin, Svadilfare, og etter Lokes råd fikk han det. Gudene regnet med å få en nesten ferdig borg gratis.

Det gikk ikke slik. Om nettene dro Svadilfare så store steiner at hesten gjorde dobbelt så mye som byggmesteren selv. Tre dager før sommeren var borgen nesten ferdig, og bare porten gjensto. Gudene samlet seg i rådsstolene og ble enige om at Loke, som hadde rådet dem, skulle få en vond død hvis han ikke fant en utvei.

Samme kveld, da byggmesteren kjørte ut etter stein, kom en hoppe løpende ut av skogen og vrinsket til hingsten. Svadilfare slet seg løs og løp etter henne, og byggmesteren løp etter igjen hele natten. Arbeidet stanset. Da byggmesteren forsto at han ikke ville bli ferdig, gikk han i jotunraseri, og gudene så at han var en bergrise. De kalte på Tor, som knuste skallen hans med Mjølner.

Hoppen var Loke. En tid senere fødte han et grått føll med åtte bein. Det var Sleipner.

Odins reiser på Sleipner

Kappløpet med Hrungne fikk følger. Jotnen var så rasende at han ikke merket at han hadde ridd helt inn i Åsgard. Det endte med tvekamp mot Tor, og etterpå ga Tor hesten Gullfakse til sønnen Magne.

Fordi Sleipner kan ri til dødsriket og tilbake, knytter både Store norske leksikon og danske Lex ham til døden og til grensen mellom de levende og de døde. Han hører til Odin, som selv er guden for død, diktning og hemmelig kunnskap, og runene på tennene hans peker samme vei. Les mer om runene i artikkelen om runer.

Grane, Sleipners etterkommer

Ifølge Volsunga saga er Sigurd Fåvnesbanes hest Grane av Sleipners ætt. Den unge Sigurd skulle velge seg en hest, og en vandringsmann tilbød seg å hjelpe. De drev hestene ut i en elv, og alle svømte tilbake unntatt én grå hest som aldri var blitt ridd. Mannen, som var Odin selv, sa at den stammet fra Sleipner.

Sleipner på billedsteinene

På Gotland hogde folk billedsteiner i nesten tusen år, fra folkevandringstiden til slutten av vikingtiden. På en av dem, fra omkring år 800, rir en mann på en hest med åtte føtter. Det svenske tidsskriftet Forskning & Framsteg påpeker at steinen er rundt 400 år eldre enn Snorres tekst. Bildet viser at forestillingen om en åttebeint hest var kjent lenge før myten ble skrevet ned.

Sleipner-navnet i dag

Navnet er mye brukt i Norge. Gassområdet Sleipner i Nordsjøen, rundt 250 kilometer vest for Stavanger, omfatter feltene Sleipner Øst og Sleipner Vest og satellittene Sigyn, Volve og Gungne. Marinen hadde en torpedojager med navnet, sjøsatt i Horten i 1936, som deltok i kampene i Romsdalsfjorden i april 1940. Hurtigbåten MS Sleipner grunnstøtte og sank ved Bømlafjorden 26. november 1999, og 16 mennesker omkom.

Vil du lese fortellingen om byggmesteren selv, ligger Gylvaginning på norrønt hos heimskringla.no. Store norske leksikon har en kort oversikt over kildene.